Søvnløse netter, timevis med gaming, nye bekjentskap og 4 dager på kebab-diett; ja, det er selvfølgelig THE GATHERING jeg snakker om!

I dager, uker og måneder teller vi ned. I dager, uker og måneder gleder vi oss, planlegger, bygger hyller, oppgraderer pcer og spammer diverse forumer og facebook. Statuser med tall som "163","98", "43" og lignende ser man ofte, og det er kun vi "nerder" som tar budskapet. Gutta prøver å finne søte jenter som skal dra og sjekker hvilke teams og claner som skal dit, mens jentene forbereder seg mentalt på å være en del av søkelyset. TG12 nærmer seg!

Ukene etter forrige TG gikk sakte, men på et blunk er det plutselig ikke lenge igjen. Nå er det f.eks. bare 35 dager igjen, nøyaktig 5 uker, og dem kommer til å gå DRITSAKTE.. Dem som aldri har vært på TG før får høre historier fra tidligere deltakere, og vi som har vært på TG før vet nøyaktig hva vi har i vente, og klarer nesten ikke å vente med å treffe igjen gamle kjente som reiser fra Norges topp eller tå, ja til og med fra andre land.

Dagene nærmer seg, bare 1 dag igjen nå. Enkelte dro allerede dagen før for å rekke ned til TG;DAG 1, mens vi andre som bare bor noen timer unna, ikke trenger å dra før like før fuglen rekker å drite på morgenkvisten. Mange bruker hele dagen på å pakke, mens andre venter til siste liten, bare for å få med seg de siste oppdateringene på gathering.org. Hele dagen går vi og tripper, venter, og et fåtall klarer å sovne den kvelden. Det blir morgen, og vi setter oss i biler med dødstrøtte foreldre som kjører, eller sitter på med andre venner som skal dit. På veien har man alltid med en god dose godteri og brus, pute/pledd, en fantastisk stemning, og stabler pcer og bagger pent til i bagasjerommet og det ene baksetet. På veien til Hamar kjører man ofte forbi eller i kolonne med andre biler, og man lurer så klart alltid på om det bare er en to-barnsfar på vei til jobb, eller noen du skal dele påskeferien din med.

Vi kjører gjennom 5-6 lyskryss, over en bru, og opp stiger skipet ved Mjøsa. Glinsende i morgensolen blant tåken, omringet av stoler, kasser, hyller, madrasser, en stappfull parkeringsplass og flere tusen forventningsfulle ungdommer. Du smiler for første gang til en parkeringsvakt i det dere klemmer dere inn på parkeringsplassen og kjører inn i en slags "labyrint", mens dere prøver å komme så nærme skipet som mulig. Har du vært på TG før, rekker du bare så vidt å komme deg ut av bilen før du blir overfalt av gamle, savnede kjenninger, som alt ender opp i èn stor gruppeklem. Vennene dine hjelper deg med å bære og flytte, og passer på tingene mens du og dem du kom med springer til siden av skipet for å få TG-båndet du ikke kommer til å ta av på flere måneder (og kanskje år?), goodiebag og diverse ting. Plutselig begynner ting å bevege seg. Folk sprigner over plenen og bort mot inngangspartiet, ler og smiler, endelig begynner eventyret "for real".

Sliten etter å ha dyttet på en diger hylle fyllt med ting + å ha dratt stolen med mere ting etter deg inn (nettopp fordi du er for lat til å gå to ganger), finner man plassen sin og begynner å rigge opp. Crew og security går rundt og sjekker at hyller er stabile nok til å overleve 4 dager uten å skade noen/ramle sammen. Mens man rigger opp følger man nøye med på hvem som setter seg i nærheten, orienterer seg om hvor andre kjenninger sitter i forhold til deg, og man kan høre at ikke mange rekker unna har noen allerede satt på det ekstremt heavy, digre, dundrende anlegget sitt med crappy techno eller nyan-cat på full guffe. Men det plager deg ikke et sekund, det er lyden av TG, og du sitter jo for faen i Party-zone! På storskjermen følger man med på nedtellingen. Nedtellingen til lysene slukkes i 4 dager, og en 24x4-timers drømmenatt iverksettes. 10,9,8, sommerfuglene i magen vokser seg større og større, tre, to, EN!!!!!! Lysene slukkes, alle jubler, musikken skrus opp og langt borte i det fjerne kommer det buldrende. Voksende, nærmere og nærmere, høyere og høyere, det er "ARNE!!!!!" som fyller rommet!

De neste dagene har du "the time of your life". Dagene fylles med gaming, utprøving av nye spill, crappy tilbudsspill fra Steam, konferanser, kurs, foredrag, høytidelige og uhøytidelige konkurranser (bare for å nevne det; horecurling!!), nerdesvøm, dansekonkurranser og rubiks kube i Chillout, filmstunder, TG-toget, tusje ned venner som har sovnet med ansiktet godt plantet i tastaturet før security rekker å finne dem før dere, "driiiiiiiiitlange" gåturer til butikken(ja, for det er jo såååå langt), kebaben eller McDonalds, skaffe maaange nye venner med samme eller spennende interesser, bestille Dolly's-pizza hver kveld, sisten rundt i skipet, flere liter med "energislush" og brett med energidrikke, max lite søvn, og bruke MASSE penger på nødvendig og unødvendig!

Den siste dagen hadde filmregissører tjent tusenvis av kroner på å filme inn en Zombie-film. Alle deltakere og crew går rundt, dritsliten, men drithappy. Enkelte er ikke 100% klar over hva dem driver med en gang, eller hvorfor dem plutselig var på feil side av skipet. Poser under øynene, rusten stemme og et slaskete særpreg er et slags "must" den siste dagen, det er nesten ikke til å unngå, faktisk. Men uansett hvor sliten man er, så er man et lykkelig, sosialt menneske.
Man pakker, sier hadet med tårer i øynene til mennesker man er veldig glad i og setter stor pris på, og "vi sees neste år!".

Denne gangen er bagasjen slengt inn i bilen i en stor haug, null system. Sjåføren som deltok på TG har ikke sovet så mye mer enn de andre, så det er nesten så han kunne trengt en liten stram en før han satte seg i bilen og kjørte, mens de andre sovner allerede før dem har kjørt ut av parkeringsplassen. Foreldrene som henter er oppgitte over at barna deres er så slitne og utmattede, og skjønner ikke hvordan man kan bli SÅ sliten av å "bare sitte foran skjermen og trykke på tastene", og forbereder en lang, unødvendig tale om at "neste påske blir du med på hytta og går på ski, sånn som vi normale folk!". Dem som sprang for å rekke toget, sovner på toget halvveis hengende over bagasjen som fyller en 4-er, og våkner 3-4 stasjoner lengre vekk enn den man egentlig skulle gå av på.

Når man kommer hjem, er det rett i seng for å ta igjen tapt søvn. Man tenker at "herregud, jeg savner tg og folka allerede, men FY FAEN jeg gleder meg til neste år!", og allerede når man våkner dagen etter begynner planleggingen av neste TG."

Og folk lurer på hvorfor jeg elsker TG?



- Skrevet av Ingrid Nymoen